Pippi syntes det var urettferdig at bare de som gikk på skolen fikk ferie. Hun ville også har ferie, og med det som motivasjon skrev hun seg inn i skolen. Om enn bare for en liten stund…
Hva tenker du om ferie?
Det er mange måter å se ferie på. De aller fleste av oss forbinder ferie med det å ha fri. I og med at jeg er litt mer enn middels opptatt av hva vi kommuniserer til oss selv, blir mitt neste spørsmål:
Fri fra noe eller fri til noe? Det er to helt ulike perspektiv.
Dersom vi fokuserer på hva vi vil ha fri fra, kan det virke som om jobb, skole og hverdager er noe helt forferdelig som vi endelig skal slippe unna.
Alternativt kan vi velge å ville ha fri til å gjøre andre ting enn de vanligvis gjør. Ikke fordi vi må ha en pause fra den grusomme jobben eller skolen, men fordi det også er kjekt å gjøre andre ting innmellom.
Hva vil du ha fri til?
Hva skal tid være for deg i sommer? Hele samfunnet vårt er preget mye av tempo. Det sniker seg fort inn overbevisninger om at man bør være innom en god del parker, en del konserter, være med flest mulig i familien og bruke mye tid med venner, pusse opp et par rom og ordne hagen. I tillegg hadde det vært supert å legge inn badetid og en del badminghton. Mange har høye ambisjoner om å komme igang med mye trening i ferien, og ikke minst lese mange bøker som du hadde med på sist ferie men som ikke ble lest. Vi skal også lage god mat og vi og alle vi møter kommer til å være veldig glade….
Plutselig er ferien over. Hva da? Hva ville du ønske at du hadde brukt ferien til? Hva er realistisk og faktisk opp til deg? En typisk felle vil være å ønske seg at alle i familien skal være glade…. Er det virkelig opp til deg? Vi kan hjelpe til, men vi kan ikke styre andres reaksjoner og følelsesliv…
Noe jeg har lært meg er å skru ned forventningene hva angår andre enn meg selv. Denne sommeren skal hele storfamilien min til Finnmark på ferie og feire min fantastiske mamma. Tidligere kunne jeg skru forventningene høyt i været og glede meg stort til slike happeninger, men nå har jeg lært:) Jeg elsker familien min, jeg elsker Finnmark, jeg elsker ferie og jeg gleder meg masse, men jeg gjør det med en ny tilnærming. Jeg har nemlig lært at relasjoner er noe av det beste og samtidig det mest utfordrende som finnes:
Jeg forventer at folk kommer til å tenke på seg selv og sine behov, jeg forventer at de andre sine behov er annerledes enn mine. Jeg forventer at noen vil sove lenge og ikke ha planer for dagen, mens andre vil stå opp tidlig og finne på noe. Jeg forventer at noen er oppe til langt på natt og andre vil gå å legge seg tidligere. Jeg forventer at ikke alle vil like mine prioriteringer og at andre vil spise andre ting enn meg.
Og vet dere hva? Det er helt greit:)
Samtidig som jeg skrur ned forventningene til hva som skjer rundt meg, skrur jeg opp forventningene til hvor kjekt jeg selv skal ha det. Ingen andre kan gå inn i mitt hode og skru av eller på gleden. Det som er inni meg, er noe jeg vil ta ansvar for! Jeg er passiv i forhold til hva angår andre, været, trafikken o.l og aktiv i forhold til meg selv🙂 Vi kan alle gjøre vårt for en hyggelig ferie, det vil være fint om alle gir litt og tar litt, men vi kan ikke forlange det og vi kan ikke forvente det. Det får bli en sabla kjekk bonus!!!
Hva er en god feriestrategi for deg? Hva er et liv du elsker? Hva vil du ha fri til? Dersom du skal feriere med flere, kan det være nyttig å høre hva de andre også tenker om sitt liv, slik at du ikke får sjokk når deres behov er helt annerledes enn dine. Hvordan kan det bli noe for alle?
Passe dose alenetid og sammentid? Passe dose leke- og stilletid? Passe dose inne- og utetid? Passe dose aktivitet og hvile?
Dere vet den følelsen når du kjører i 90 km/t på motorveien og plutselig må bremse ned til 50 km/t pga veiarbeid. Hva skjer da? Kan du kjenne ubehaget? Det går nesten ikke fremover? Det tar litt tid før kroppen har vent seg til det nye tempoet. Først da begynner vi å legge merke til ting som er rundt oss. Plutselig ser du et hus du aldri har sett før, plutselig ser du vakre blomster og hører fuglekvitter som du ikke ville har lagt merke til i samme grad i 90 km/t… På autobahn i Tyskland forteller de om motorsyklister som har kjørt i 120-140 km/t over lang tid og skal inn og fylle på drivstoff, har gått av sykkelen i 50 km/t fordi hjernen trodde de stod i ro… Det kan ta litt tid før vi venner oss til forandring. Kan likevel forandrginen være god selv om den ikke føles “riktig” ut med en gang?
Hva med å gi deg selv muligheten til å velge ditt eget trivselstempo i ferien? Vi er alle i ulike livssituasjoner. Noen er midt i en sorgprosess, mens andre er i lykkelige omstendigheter. Noen vil glede seg til å være sammen med sine kjære, mens andre strever med ensomhet. For noen vil det være godt å bli vant til å gjøre mer og skru opp det indre tempoet, mens for de andre vil det kan være godt å gi kroppen mulighet til å trives i et roligere tempo? Det kan uansett være uvant i starten og trangen til å gjøre det du alltid har gjort, vil fort melde seg… Vi kan være skikkelige vanedyr, selv om vanen ikke er den beste for oss:) Hva med å smile og gi kroppen tid til å venne seg til forandringen? Kan det da gjøre godt?
Vi kan heldigvis velge!
Hva vil du ha fri til?
Ønsker deg en strålende sommer!