Er du en “popper”? Eller bor du med en “popper”? Jeg tenker ikke på dansen popping eller det nye poplære spillet barna går rundt med, men en idemyldring som minner om å poppe popcorn!
Hvert år gleder jeg meg til å invitere barnehageavdelingen til barna mine hjem for å spise lapper (altså sveler) på terrassen. Når datoen er satt, starter ofte en indre idemyldring på linje med popcorn som poppes. Hundrevis av ideer popper opp av hva vi kan finne på. Den ene ideen overgår den andre og jeg elsker å komme på ting.
Dette er glede for meg. Jeg elsker å være kreativ. Da glemmer jeg tid og sted.
Den tidligere utgaven av meg, ville ikke merket når dette bikker over til negativt stress. Gleden byttes nesten umerkelig ut med strev og kav for å bli ferdig. Jeg ville bare tatt meg mer sammen for å gjennomføre uten legge inn at døgnet ikke får flere timer i takt med mine ideer. Jeg ville endt opp sliten, noe frustrert og misfornøyd. Perfeksjonisten tar over. Og husk: “Perfectionism sucs the joy out of life.” Perfeksjonisten tror det blir bra om man bare gjør sånn eller sånn, men det er en illusjon. Man legger som regel merke til noe som kunne vært bedre eller annerledes og man er ikke tilgjengelig for glede.
Nå er jeg så heldig å vite om mine innlærte ubevisste mønster (og jeg oppdager stadig flere). Jeg koser meg med “poppingen”, og er oppmerksom på når jeg ikke trives lenger. Da vet jeg at det fort kan gå over til noe jeg kaller “spinning”. Da spinner hjernen avgårde i et tempo jeg ikke helt føler at jeg kan styre eller avslutte. Akkurat som hjulet på spinningsykkelen som drar farten videre, føler jeg meg som et hamster i hjulet som slenges rundt. Stressaktivering.
Når jeg nå lager avtaler med barnehagen, minner jeg meg på at det kun er lapper de er invitert til. Barnehagen skal få lapper. PUNKTUM. Jeg plukker noen ganger opp en ide eller to som jeg gjennomfører om det blir rom for det. Da er ikke dette lenger noe som krever mye av meg og som jeg grubler på eller som MÅ gjennomføres, det gjennomføres kun fordi det gir meg glede og det passer naturlig inn. Disse besøkene ender nå opp med å gi energi, glede og god tilstedeværelse med barna og jeg får lyst å gjøre det igjen.
Dette var kun et eksempel av mange jeg kunne dratt fram. Kjenner du deg igjen i din indre idemyldring eller popping? For meg bikker den positive idemyldringen over til grubling, perfeksjonisme og energitapping om jeg ikke er bevisst på mine JEG MÅ! Mine kreative evner er gull verdt og får virkelig sin utfoldelse i situasjoner jeg trenger det og vil ha det, men med en gang det bikker over til å bli “dette må” gjennomføres, da blir det fort negativ grubling, selvkritisk holdning og en perfeksjonist som ikke helt blir fornøyd. Noen ganger blir jeg så overveldet av ideene at ingenting skjer. Da er det godt å lande på: Lapper. Punktum. Det er NOK!
Walt Disney hadde denne poppeevnen. Før alle nye prosjekt hadde han en fase der alle drømmer og ideer fikk snurre helt fritt. Alt var mulig og alt var lov. Da var det viktig for han å bare la ideene flomme over. Med en gang han tenkte på begrensninger som tid, penger eller at dette er umulig, stoppet han opp og minnet om at dette er idemyldringsfasen. Dette gav han et helt annet utgangspunkt enn å starte med rammene og så drømme. Vi vet jo hvor mange fantastiske univers han har skapt for oss. Ja, denne idemyldringen og drømmefasen er gull.
La ideene og drømmene flyte. Det betyr ikke at du MÅ gjennomføre alle. Du kan heldigvis velge hvem du biter på og gjennomføre en om gangen. Hvor mye glede kan det gi?
Ukens spørsmål: Når er du i din flytsone der tid og sted forsvinner?
Ukens bryte mønster: Finn et tre: dans rundt treet, strekk det oppover sammen med treet, klatre i treet eller bare hold godt rundt treet.
Ukens låt: Finn en låt som vekker et godt minne fra en gang du var skikkelig glad!
Ukens god-ord: Du er nok! Have fun!