Hvor fort kjører du?
Hva skjer inni deg når du kjører på motorveien i 90 km/t og så kommer det et skilt med veiarbeid og du må bremse ned til 40 km/t? I tillegg til at du må kjøre i 40, er veiarbeidet over for dagen og du kunne helt fint kjørt mye fortere, men det er fortsatt 40 som gjelder… Er du en av de som kan gjenkjenne følelsen av indre stress, rastløshet og utålmodighet:… DET GÅR JO IKKE FREMOVER. Etter å ha kjørt i 40 en stund, kan du plutselig finne på å like det også. Da kan du plutselig oppdage vakre blomster i veikanten eller rulle ned vinduet og kjenne på den friske luften.
I dagens samfunn blir vi introdusert for høyt tempo, multitosking og høyt stressnivå på mange arenaer. Vi blir gode på å være påskrudd og i gang. Det å føle seg effektiv er gjerne noe vi elsker. Følelsen av å få mye gjort og følelsen av energi og god driv gir mestringsfølelse. Jeg kan få sånn superwoman-feeling av denne rusen. Ja, jeg vil kalle den en rus. Før visste jeg ikke at jeg ofte svevde på et adrenalinrush. Ruset på fart, effektivitet og et høyt indre tempo. Men det viste seg å bli en av mine største fallgruver. Det gjorde at jeg var veldig dårlig til å takle utfordringer og motgang, som livet som kjent også byr på. Nå har jeg heldigvis oppdaget forskjellen på å være opplagt, fredfull og glad eller høy på adrenalin og rush, har du?
Når vi blir fartsblind
Blir du også fartsblind? Jeg har lest om motorsyklister som har kjørt fort så lenge på autobahn i Tyskland, at når de svinger av for å fylle på drivstoff, tror de at sykkelen står i ro i 50 km/t og går av sykkelen. Utfallet av det ble ikke så bra.
Inni oss kan dette “kjøret” gjenkjennes av triggere som høyt tempo i stemmen, man snakker veldig fort, beveger seg veldig fort eller er anspent i kroppen. Jeg strammer kjeven og kan merke at jeg nesten holder pusten, jeg holder hardt på oppvaskkosten og i støvsugeren og kan til og med gå to meter foran flokken min når vi er på tur. Språklige triggere er ofte: “Jeg må bare”, “Litt til nå”, “Kom igjen nå”, “Nå skal jeg bare” eller “Bare bli ferdig”.
De små paus
ene
Et nytt studie fra Microsoft’s Human Factors Lab, sier at til og med små pauser er veldig effektivt for å hindre at stressnivået øker. Hva kan små pauser være for deg? Og hva vil det gi deg og de du omgås? Hva skjer med humøret ditt og konsentrasjonsevnen din etter pausene? Pauser for meg kan være å bare sitte helt stille å se på utsikten, være ute i naturen, kjenne på frisk luft, drikke et glass vann, ta et par gode og dype pustedrag, legge meg ned på et hardt gulv, strekke meg litt, mimre litt, lese bok eller høre på musikk. Eller egentlig bare å flytte oppmerksomheten min helt og fullt til noe annet enn det jeg holdt på med. I neste utgave kan du få bli kjent med kroppens ulike måter å avbryte stress på helt naturlig!
Gleder meg til å høre om dine gode erfaringer av å velge å være litt roligere, stoppe opp å ta små pauser, puste inn og fortsette med det du holdt på med, eller gjøre noe annet.
Dagens godord (fra deg selv til deg selv): Du har god tid!
Dagens låt: Slow Down av Sissel Kyrkjebø
Dagens bryte-mønster-tips: Pusse tennene i rolig tempo utendørs.
Dagens spørsmål: Hva vil det gi deg å være mer fredfull i hverdagen?
Gjør en fredfull dag, og ta gjerne kontakt dersom du ønsker hjelp til å finne ut mer om din indre “girspake”, og trenger å oppdage både gassen og bremsen i livet ditt!
Beste ønsker fra Ingvild