Ordet stress dukker opp i mange former og varianter. På folkemunne mener vi gjerne noe annet enn i medisinsk forstand. På folkemunne sier vi gjerne, “ikke stress” eller “det er så stress”, med tanke på å unngå å ha det travelt eller å bekrefte at dette ble litt for mye for meg.
I min verden, handler ordet stress om at kroppen og hjernen rent fysisk skal respondere på og forholde seg til alt av inntrykk og det som skjer. Stressteoriens far, Hans Selye, forsket på stress og konkluderte med nettopp dette – at stress er alt som kroppen må forholde seg til, både fysisk og psykologisk.
I videre forskning ser man at en faktor eller påkjenning påvirkes av om hva vi tenker om det som skal skje. Tanker og følelser knyttet til det som skal skje, vil være med å avgjøre hvilken kroppslig reaksjon vi får, og ikke minst hvor lenge den varer.
“På den ene siden er stress en gave, men samtidig en gift” Både mengde stress og hvor lenge det får være i blodet vårt er avgjørende for dette, beskriver Henrik Børsting Jacobsen og Hans-Petter Jacobsen i boken “Gjengangerne – stress, smerter og søvn”.
Når jeg rygger med bilen på trange parkeringsplasser, kan jeg kjenne at kroppen reagerer med stress. Min reaksjon på dette videre vil jo avgjøre hvor lenge denne responsen blir værende i kroppen. Barna mine har lagt merke til mitt stressnivå når jeg rygger med bil, så de prøvde instinktivt å heie på meg. HEIA MAMMA, HEIA MAMMA. Da reagerte jeg umiddelbart med mer uro i kroppen. Det ble liksom enda mer kampmodus inni meg. Da stoppet jeg bilen og introduserte en nye ide til meg selv og mine små fans. Jeg spurte om de heller kunne si med veldig rolig hviskestemme: DEEEET GÅÅÅÅÅR BRAAAA, helt til mamma er fint ute på veien igjen. Kroppen min og jeg roet seg betraktelig og jeg er sikker på at jeg ble en bedre sjåfør. Da jeg neste gang kom i samme situasjon, hørte jeg beroligende ord fra baksetet med en gang og jeg tok meg i å smile og le mens jeg rygget.
Nå tenker jeg om “rygging” at når jeg har roen, tar meg god tid, så går det som regel bra, og jeg mener det, ikke bare sier det… Hjernen og kroppen er liksom enig. Det føles ikke lenger like “stress” å rygge. Da har jeg gjennomført en emosjonsregulering eller en stressregulering i forhold til dette. Dersom barna ikke er med, er det min egen stemme jeg hører: Deeeeet gåååår braaaa!
Hjernen kan oppfatte farer selv om det ikke er reelle farer tilstede. Tenkte farer aktiverer systemet på samme måte som reelle farer. Vi har vel alle ligget trygt i senga og likevel kjent på uroen i kroppen eller tankekjør. Det er jo ingen tiger i rommet, men hjernen tror det bare av at vi tenker. Derfor er det viktig å være nesten som en hundefører for hunden sin og virkelig korrigere informasjonen dersom det var falsk alarm. Det er mange måter å gi denne nye informasjonen til hjernen på og det er det jeg underviser i. Hvordan oppdage falsk alarm og hvordan gi nye kraftfulle beskjeder slik at kroppen reagerer annerledes en annen gang.
Trenger du å lære mer om hvordan du kan trene hjernen og kroppen til å håndtere stress på en ny måte? Er det autopiloten som styrer din respons eller har du oppdaget at du kan legge inn små justeringer og kloke valg på en enkel måte?
Ta kontakt for mer informasjon eller bestill en time på 95161312 eller send en epost til ingvild@ingvildfeed.no .