Les gjerne om ulike teorier og modeller som bekrefter sammenhengen om hvordan hodet og kroppen påvirker hverandre:

 

 

 

Nevroimmunologi

Nyere forskning ser på sammenhengen mellom det som skjer i hjernen og immunforsvaret. Kan våre følelser og tanker påvirke immunsystemet og kan immunsystemet påvirke tankene og følelsene? Endelig har vi fått en artikkel om dette på norsk. Dersom du er interessert, vil vi sterkt anbefale denne artikkelen om nevroimmunologi:

Henrik Vogt – hjernen er ikke alene

 

 

Nevroplastisitet

Hjernen vår er et fantastisk organ, som består av levende celler. Hjernecellene er opptatt av å danne mønster og lager seg nye nettverk alt etter hvordan hjernen blir brukt. Dersom en øvelse eller en ny kunnskap blir repetert gjentatte ganger, vil det dannes et nytt mønster i hjernen, som videre sender signaler ut i kroppen. Dette kalles nevroplastisitet .

Klikk gjerne og se på denne enkle forklaringen:

Se en enkel film om nevroplastisitet!

 

 

 

 

 

 

 

Hjernen forholder seg i stor grad til det som blir repetert, og vi øver inn vaner og uvaner gjennom hele livet. Heldigvis, for det gjør at en del valg foretas på det ubevisste planet. Du har sikkert ikke brukt mye energi på å tenke på at du må sette en fot foran den andre for å få til å gå. Når dette går av seg selv har hjernecellene forsterket nettverket sitt og gjør at handlingen utføres automatisk.

Mange opplever også å sitte fast i uvaner eller negative spiraler, som de ikke kommer ut av. På kurs i Lightning Process bruker vi tid på å oppdage hvilke mønster som vi ikke ønsker å ha, og så lærer vi hvordan vi kan trene opp kroppen til å bli vant til noe nytt. Ved repetisjon, vil disse nye tilstandene og måtene vi håndterer ting på, bli mer og mer vanlig for kroppen, noe som vil kunne føre til at nye vaner blir automatisert.

For å trene opp nye hjernecellenettverk bruker vi tanker, følelser, sansene, kroppsspråk, stemmebruk, visualisering, modellering, minnebrikken og mer til for å kommunisere de nye beskjedene til hjernen.

 

Stressteoriens far, Hans Selye

Det mange opplever som vanskelig, er når kroppen begynner å repetere mønster som viser seg å være uhensiktsmessige. Mange opplever å få en kraftig infeksjon, får en vaksine, opplever en vanskelig fødsel, blir utsatt for en ulykke, opplever et traume, mister noen de var veldig glad i, får en kraftig allergisk reaksjon eller lignende. Dette er noe av mange ting som kroppen må respondere på. Hos de fleste mennesker, er dette ting som skjer og noe kroppen forholder seg til en stund, før det går over til normalen igjen.  Hans Selye, kalles stressteoriens far, var den som satte ord på denne sammenhengen i kroppen. Det er ikke bare truende dyr som setter i gang denne responsen i kroppen. Selye definerer stress som ALT som kroppen må gi en respons på. Da aktiveres beredsskapsresponsen.

 

Beredskapssystemet og det sympatiske nervesystemet

Vi har altså et beredskapssystem i kroppen vår, som er spesielt laget for å takle slike trusler. Kroppen opplever at vi er i fare og skrur på dette systemet. Stresshormonene (for eksempel adrenalin, nor-adrenalin og kortisol) sender beskjeder ut i kroppen og setter i gang et fantastisk apparat. På kort tid får vi kanalisert energien ut i musklene våre.  Når kroppen opplever at vi er i fare, tenker den at vi trenger energi i musklene våre og omfordeler da energien i kroppen.

Hvilke deler av kroppen tar den da energien fra? Hva er det kroppen ikke har bruk for akkurat når vi er i fare?

Konsentrasjon, søvn, fordøyelsessystemet og immunsystemet

Ved å skru av disse funksjonene, vil kroppen virkelig få samlet energien i musklene til å komme i sikkerhet. Dette er jo flott. Og et system vi skal være veldig takknemlige for.  Du har muligens fått med deg historien om en dame som kunne løfte en bil fordi barnet hennes satt fast under bilen. Dette er et godt eksempel på hvordan kroppen, når den oppfatter fare, omfordeler energien i kroppen veldig raskt.

Mange, som har vært langvarig sliten, har sikkert kjent seg igjen i følelsen av å ligge og hvile på sofaen, for så å kjenne at kroppen ikke hviler innvendig. Man er bare enda mer sliten etterpå. Beredskapsresponsen og det sympatiske nervesystemet er sannsynligvis aktivert og har hengt seg opp. Vi tenker at det er en dysfunksjon i nervesystemet som gjør at kroppen ikke kommer tilbake til normalen og dermed opprettholder denne beredskapen i kroppen.

 

Sustained Arousal

Dessverre er det slik at dette ser ut til å henge seg opp hos noen mennesker. Kroppen kommer inn i et «hakk i plata», og det virker som om nervesystemet henger seg opp. Dr Vegard Bruun Wyller på Rikshospitalet kaller dette en «sustained arousal».

 

«Physiological Catch 22»

Phil Parker, designeren av Lightning Process, studerte i mange år hvordan mennesker opplevde at kroppen kom inn i fastlåste mønster. Han har beskrevet litt om hvordan dette henger sammen i det han har kalt «Physiological Catch 22»:

Kroppen oppdager en fare (virus, vaksine, traume, etc), og setter på beredskapen og mange får symptomer på at noe er galt. For å få hjelp kontakter vi gjerne en lege for å bli kvitt symptomene. Dessverre er det ikke alle som får hjelp, og beredskapssresponsen slår seg på. Dette vil igjen føre til flere symptomer, i tillegg til de symptomene som allerede var der i utgangspunktet. I vår iver etter å komme til hektene, kontakter vi igjen legen, og denne gangen gjerne en spesialist. Dette gir ofte heller ikke de svarene du hadde håpet på. Ingen kan hjelpe og du sitter igjen med flere symptomer og en kropp som virkelig ikke vil det du vil. Mange opplever utmattelse, dårlig søvnkvalitet, dårlig konsentrasjon, en overømfintlig tarm og et immunsystem som ikke gjør jobben sin.

Hvordan kan Lightning Process ha en innvirkning på denne fysiologiske funksjonen? Det vi trener på, er blant annet å oppdage når denne responsen slår seg på, og man lærer en metode for å slå den av. Når kroppen da kommer tilbake til normalen igjen, vil kroppen selv kunne ordne opp i det som skjer. Tanken er at kroppen har en iboende evne til å helbrede seg selv, bare den blir satt fri til det!

 

Et studie som viser at det å hente frem gode minner i en stress-situasjon, gir flere fordeler. Dette er et av flere elementer vi anvender for å skape gode endringer ved å bruke Lightning Process.

Les mer…