“Denne uka er det en del ting som skal gjøres slik at vi blir klar til jul”, sier jeg til gutten min og smiler.
“Er det ikke jul nå?” spør han tilbake.
Vi coacher er jeg veldig opptatt av gode spørsmål. Gode spørsmål kan være lurere enn alle svar. Spørsmål, som vi stopper opp ved, gjør at vi gjerne oppdager noe nytt! Igår fikk jeg dette spørsmålet i gave fra gutten min: Er ikke jula nå?
En herlig mann jeg hadde på kurs i høst fortalte at han aldri har likt julen. Han har vokst opp i et hjem med mye usikkerhet for et barn. Det var både alkohol og vold i hjemmet der han vokste opp. Når det da var jul, ble dette ekstra sårt og vanskelig. Nå har denne mannen selv familie, men han har ikke likt julen. Det har vært så sterkt koblet til ubehagelige følelser. I høst har han nå oppdaget at han selv kan påvirke både tankene og følelsene sine på en kraftfull måte. Da jeg traff han i begynnelsen av desember, kjente han på denne vonde følelsen. Sorgen er det viktig å få slippe til. Den er en av kroppens gode ressurser for å bearbeide ting, for så å komme videre. Nå har imidlertid denne mannen i mange år snakket med psykologen om sine problemer. Dette har han bearbeidet på mange måter. Nå var tiden inne for å gi slipp og gå videre.
Da stilte jeg han et spørsmål: Hva vil du at julen og desember skal være for deg? Hva vil du at dine barn skal oppleve og føle i forhold til det å feire jul?
Det glimtet til i øynene hans, og jeg kunne se at han forsiktig begynte å forestille seg hvordan han skulle ønske at det ble. Deretter måtte vi sjekke ut noe. Hvilke av disse drømmene og ønskene var opp til han? Hva kunne han ta ansvar for? Vi kan fort ønske oss at alle i familien er i godt humør og viser sin kjærlighet til hverandre. Vi kan ønske oss en hvit jul med snø på bakken, og vi kan ønske oss at alle blir fornøyd og glad av den gode maten. Vi kan ønske oss at alle vil like julemusikken vi liker, og vil se de samme julefilmene. Vi kan ønske oss at alle er friske og raske. Det blir en slags perfeksjonistisk tanke om at bare det blir sånn, så blir det bra.
Nå er det engang slik at noe av det verste vi kan gjøre for oss selv, er å forvente og drømme og ta ansvar for noe vi ikke kan kotrollere. Vi kan ikke skru på glede hos de andre, vi kan ikke bestemme at de skal like meg mer, vi kan ikke bestemme over andre menneskers følelser og vi kan heller ikke kontrollere været og mange andre ting… Når det gjelder andre menneskers glede og trivsel, pleier jeg å si at vi kan hjelpe godt til, og vi kan legge til rette, men vi kan ikke gå inn i hodet til noen andre og skru på glad. Det er et valg som hver enkelt må velge selv. Hva da med å bruke energien på det vi kan gjøre noe med?
Noe av det han oppdaget at han kunne gjøre noe med, var hans egne følelser. Han har fått verktøyene til å velge lykkelig og fornøyd! Han oppdaget at julen kunne være for han det han ville den skulle være. Det ansvaret han hadde tatt som barn om å passe på at alt gikk så greit som mulig, og prøve å ta kontroll over den vanskelige situasjonen, den jobben kunne han nå si opp! Det var helt naturlig at han hadde følt at han måtte ordne opp. Det blir som en forsvarsmekanisme. Likevel har han nå sagt opp jobben med å ha kontroll på de andre og omgivelsene sine, og er nyansatt i bedriften fornøyd og lykkelig! Han vet at det krever en innsats og en del øvelse, men den jobben ville han ta. Hva tror dere det vil gi han og de han omgås? Vil det være nyttig?
Har du oppdaget at de øyeblikkene du har vært virkelig lykkelig, har du sluppet kontrollbehovet? Da har du senket skuldrene og bare hatt det godt? Hvis du tenker på de gangene du er lykkelig på jobb eller hjemme, så kan du oppdage at det handler ikke så mye om hva du holder på med, men om du ha sluppet kontrollen og bare latt godfølelsen få lov til å slippe til? Baking kan være stress eller kjekt. Vasking kan være stress eller kjekt. Juleselskap kan være stress eller kjekt. 
Hva velger du idag?
Kontroll eller lykkelig?
Er det ikke jul nå?
Med ønske om en strålende jul, full av glede og fred!