Har du lagt merke til at stress ofte handler om at vi vil være, eller tror vi bør være, en annen plass enn der vi er? 
La meg ta et enkelt eksempel: Noen ganger kan jeg kjenne at det å ta oppvasken kan være en behagelig ting å gjøre. Det kan virke beroligende, og det er deilig å være meg. Det er deilig å kjenne det varme såpevannet på hendene, og det føles godt å vaske en ting om gangen. Etterpå er jeg gjerne fortsatt opplagt til å holde på med noe annet.
Andre ganger igjen kan oppvasken være et stressende prosjekt. De gangene kan jeg vaske så fort jeg kan, og skyndte meg for å bli ferdig. Tankene mine er da opptatt med å tenke på hva jeg egentlig skulle ha gjort. Jeg skulle heller ha hvilt litt akkurat nå, jeg skulle heller støvsugd golvene, jeg skulle heller ha trent, jeg skulle heller ha hengt opp tøy, jeg skulle heller ha…. Jeg skulle med andre ord helst ha holdt på med noe annet enn det jeg holdt på med.Energien forsvinner litt etter litt, mens pusten min blir mer og mer anspent.
Når begge disse tilstandene har vært et faktum, må det bety at begge deler er mulig!
Hvilken tilstand vil jeg egentlig ha? Hva vil være best for helsa mi? Den første tilnærmingen eller den andre?
Noen ganger velger jeg oppvasken vekk fordi jeg oppdager at jeg ikke har lagt inn nok tid til å ta oppvasken. Da har jeg prioritert noe annet. Men nå er det en gang slik at oppvasker må tas innimellom, og da øver jeg på å holde på med det når det er det jeg har bestemt meg for. Når tankene da sviver litt diskre over på noe annet jeg helst skulle ha gjort, velger jeg bevisst å flytte fokuset tilbake på det jeg holder på meg akkurat nå.
For meg var det en uvane å følge alle inntrykk og adspredelser som dukket opp i hodet mitt. Jeg hadde en tendens til å miste fokus og følge tankene mine på andre reiser enn der jeg var. I en kreativ prosess kan dette være gull verdt. Når jeg har det godt og bare sitter og ser på utsikten eller folk som spaserer forbi, er det gøy og behagelig å la tankene suse fra det ene til det andre. Men når jeg oppdager at tankene kretser seg rundt ting som drar meg ned, eller ting som trigger stress hos meg, vil jeg bevisst velge å holde fokus på det jeg vil ha fokus på.
Det å trene opp fokuset, er som å trene en muskel. Jo mer den blir brukt, jo lettere er det.
Hvordan ønsker du å ta oppvasken idag?
Jeg lar humla suse og snuser inn det gode….
En herlig guttegjeng roper fra kjøkkenet akkurat nå. Vil du være med å spela Risk? Jeg smiler for meg selv. JA, det vil jeg! Dermed skrur jeg av pc’en akkurat nå og kommer tilbake ved en annen anledning….
Nå vil jeg være ved kjøkkenbordet!