Hva er det du egentlig skal gjøre etterpå?
Jeg leste en artikkel om en mann som nettopp har gitt ut en bok: Hva skal vi med barn? Han lurer på hva vi skal med barn dersom det eneste vi prøver å oppnå så snart vi har fått presset dem ut er hvor fort vi kan levere de fra oss. Han tar et oppgjør med politikken i samfunnet og mener at de aller minste barna bør få muligheten til å være sammen med oss en god stund før vi på død og liv skal levere de fra oss.
Folk må få velge det som passer sin situasjon best. Vi er ikke like og har ikke likt utgangspunkt. Men samfunnstrender påvirker oss og gjør noe med hvilke valg vi tar og hvordan vi tenker om ting. Mange ser at samfunnet vi lever i, er veldig preget av at vi hele tiden skal oppnå noe mer. Både unge og voksne jeg treffer gjennom jobben min opplever noen ganger at det går på helsen løs når vi stadig er på jakt. Jeg la meg spørsmålet til denne boken på minnet: Hva skal vi med barn?
Hvordan er trenden egentlig? Er vi alt for jaget av det som hele tiden skal skje etterpå – hvor bra det skal bli? Vi kan noen ganger få et inntrykk av at til og med barna, de som de fleste egentlig elsker mest av alt, er hindringen for at vi skal kunne kose oss og ha det godt. Det er akkurat som om livet skal skje etterpå. Det er en travel fase, men etterpå blir det bedre.
Hva er det du skal gjøre etterpå hele tiden? Etter jobb skal jeg kose meg. Når barna er lagt skal jeg ha det godt. Når oppussingen er ferdig, skal det bli kjekt. Når huset er ferdig malt, begynner livet. Når vi bare kommer oss på ferie, blir det godt. Når husvasken er tatt, skal vi ha det bli bra. Hva er det som skal skje da?
Jeg er fullt klar over at forandring fryder. Jeg er en forkjemper for variasjon og tror det er det vi kanskje ønsker mest med ferie: en variasjon. Mange sier de lengter etter å ha mer tid til barna. Det tragikomiske er da at når ferien først er der, blir mange superslitne av å være med disse barna hele tiden. Det var nesten bedre å være på jobb. Der er det ingen som maser på den måten og man får stimulert de små grå på en annen måte, så når ferien er i gang, er mange raske med å lengte etter jobb, barnehage og normale hverdager igjen. Vi trenger påfyll og stimuli både barn og voksne for å trives godt, men det blir liksom helt rart hvis vi alltid streber etter det som ikke er nå. Dersom det neste hele tiden er det beste, hvordan blir livet da?
Kan det hende at vi lurer oss selv? Kan det hende at her og nå nettopp er det du egentlig lengter etter? Kan det hende at tiden med barna egentlig er de øyeblikkene du kommer til å savne aller mest når de ikke er der mer? Kan det hende at gresset ikke nødvendigvis er bedre alle andre steder men at gresset ditt er supergrønt akkurat der du er nå? Kan det hende at akkurat nå er selve livet?
Jeg gleder meg til ferie om en uke. Jeg gleder meg til annerledes dager. Jeg har mange spennende jobbprosjekter og gleder meg allerede til høsten er i gang igjen også. Men det eneste jeg vet er at det er akkurat nå jeg lever og jeg vet ikke hvordan dagen blir i morgen. Livet er en prosess og jeg elsker å være i utvikling å ha mål å strekke meg etter. Likevel har jeg oppdaget at jeg kan være fornøyd allerede, selv om jeg ikke er i mål. Det å være fornøyd akkurat her og nå er et valg jeg kan ta. Jeg har smertelig erfart hvordan det kan bli når jeg stadig var på hugget etter noe mer. JEG opplevde selv hvordan livet ble skjørt og da får man virkelig øynene opp for de små og nære ting.
Jeg lærte å stoppe opp og legge merke til det som egentlig betyr noe for meg. Plutselig kan jeg ta meg i å stresse rundt med det ene og det andre, men heldigvis har jeg lært meg å stoppe opp og stille meg dette spørsmålet: Hva er det egentlig som betyr noe?
Legger du merke til det “grønne gresset” du allerede har? Jeg spør ikke om livet ditt er perfekt, for det tror jeg ikke finnes. Jeg spør ikke om alt i livet ditt er tipp topp på alle plan, for det tror jeg heller ikke finnes. Men legger du merke til det du allerede kan være fornøyd med? Oppdager du de gylne øyeblikkene som er der hele tiden? Tilstedeværelse er som en muskel som kan trenes opp. Er du klar for å trene den muskelen akkurat nå?
I går traff jeg en herlig 5-åring som ivrig ville vise meg noe han hadde i boksen sin. Han hadde funnet en tusenbein på skrukketrollfjellet i hagen. -Så fin tusenbein, sier jeg, har den fått et navn? Han ser på meg med store øyne og sier med den største selvfølgelighet: Han heter jo Tusen!
Nyt øyeblikkene, livet består av dem!