Noen av de mest kreative personene jeg kjenner, er fantastisk dyktige på frykt og bekymringer. De kan til stadighet komme opp med nye idèer om ting som kan komme til å gå galt. De lager en levende film om framtiden. Den er ofte veldig detaljert og inneholder mange “worst case” scener. Denne egenskapen er jo fantastisk god å ha dersom man skal bli filmregissør eller skrive en bok, eller noe lignende. Da kan det være smart å se for seg alle mulige slags tenkte scener. Til dette bruket vil det være lurt å skrive idèene ned!
Jeg møter mange fantastiske mennesker som oppdager at dette bare har blitt en uvane. Det å komme opp med slike filmer og bekymringer, har blitt et mønster som gjentar seg i alle slags sammenhenger. Til og med en så kjekk ting som å dra på ferie, kan man da klare å stresse skikkelig med. Man lager mange filmer om hva som kan komme til å gå galt. Kreativiteten er på topp også her!
Mitt neste spørsmål blir da om dette er nyttig på noe vis? Hjelper alle denne bekymringen? Blir man en bedre mor av å ha bekymret seg på forhånd om alt som kan gå galt med barnet? Blir man en bedre sjåfør av å tenke på alle ulykker som kan oppstå på veien? Får man bedre helse og lever lenger av å ha tenkt igjennom alle sykdommer man kan komme til å få? Får man en bedre ferie av å ha tenkt igjennom alle farene på forhånd?
Jeg har vært god på dette selv, og er veldig glad for at jeg oppdaget det. Det finnes faktisk ganske mye annet jeg heller liker å bruke energien på!
Men hjernen og kroppen min var blitt så gode på det, at jeg måtte avlære denne uvanen og trene opp nye mønster, slik at hjernen nå får andre assosiasjoner. Når jeg nå tenker på ferie, vet jeg at jeg trenger billet
t, penger, pass og kontaktlinser. Har jeg husket det, blir det bra. Resten er bonus, og jeg har i tillegg mye energi tilgjengelig til å kose meg på tur:)
For tre måneder siden hadde jeg en fantastisk tur til Bergen. Det var så kjekt å få besøke en god venninne og i tillegg få noen timer med nær familie, før jeg skulle reise hjem. Min kjære bror kjørte meg til flyplassen og jeg gikk glad og lykkelig inn til innsjekkingsterminalen. Jeg gledet meg stort til å reise hjem også, og bladde ivrig fram billetten. Jeg kjørte strekkoden gjennom automaten, og fikk gang på gang opp en feilmelding. Hmm…jeg fant en annen ledig maskin og det samme skjedde igjen. Jeg leste litt nærmere på billetten og oppdaget veldig overrasket at jeg hadde bestilt billett på feil dag. Billetten min hadde gått ut på dato!
Etter litt kø, og litt prat med en hyggelig mann i skranken, fikk jeg kjøpt meg en ny billett og jeg fikk svidd av en ny tusenlapp. Vel fremme ved gaten, satt jeg og funderte litt. Hadde denne opplvelsen vært kjekkere eller bedre for meg om jeg hadde tenkt ut på forhånd at dette kunne komme til å skje? Jeg hadde nemlig ikke sett denne komme… (nye mønster er på god vei:))Ville livet mitt på noe som helst vis vært bedre om jeg hadde brukt et par minutt eller timer på å bekymre meg for dette?
Jeg kunne smile der jeg satt og ventet på neste avgang. Jeg hadde hatt en fantastisk helg, og jeg gledet meg fortsatt til å komme hjem! Selv om jeg ikke hadde bekymret meg på forhånd… Jeg øver på å skille mellom fantasti og virkelighet. Når jeg leser oppdiktete historier, så vet jeg at det er fantasi. På samme måte velger jeg nå å forholde meg til det som skjer, når det skjer. Fantastien min drar jeg fram når jeg trenger å være kreativ! Alt til sin tid!!!
Som de sier her i rogalandet: Det kan så lett gå godt!