Hva er dette jaget etter å bli ferdig med ting og tang? I mange smalltalksituasjoner idag hører jeg hele tiden, er du ferdig med julegavene? Er du ferdig med julebaksten? Det skal bli så godt å bli ferdig med eksamen eller ferdig med alle juleavslutningene?
Mye av mitt arbeid består i å oppdage skjulte stressmønster og deretter “lure” hjernen til å skape godfølelsen i stedet for å aktivisere stress-systemet i kroppen. Et slikt lite skjult mønster, kan for mange være ideen om å bli ferdig med ting og tang.
Jeg kan ta meg selv i å holde litt hardt i oppvaskkosten og tenke på å bli fort ferdig, for det skal bli så godt å bli ferdig. Når jeg nå stopper opp, kan jeg merke at musklene i kjeven, armene og skuldrene faktisk er ganske så stramme. Kan du kjenne deg igjen?
Er du opptatt av å lese ferdig denne artikkelen nå, slik at du kan gjøre det du egentlig skulle? Hva med å stoppe opp i omtrent ti sekunder, og la kroppen og hodet få hvile litt?
Jeg mimrer ofte tilbake til mine egne barnsdomsminner. Jeg må redigere litt, slik at jeg velger de minnene som er verdifulle og gjør meg godt. Et minne jeg husker veldig godt var når vi hentet bestefar på flyplassen i desember. Han kom med fly fra helt oppi nord og skulle feiere jul hos oss like ved Ålesund. Jeg kikket spent med barneblikket opp mot flytrappa, og ventet i spenning på å se bestefar. Mange småsprang inn fra flyet, da jeg plutselig oppdager en kjent figur. Han tar den tiden det tar. Steg for steg, trinn for trinn, og han smiler. Han smiler bestefarsmilet med et lite glimt i øyet, som han var så kjent for. Jeg kjente varmen bre seg rundt i kroppen og for meg var det jul å få bestefar hjem!
Kan årets lille godfølelse være å skru ned tempoet og endre muligens endre litt på målet? Hva med å ikke være så opptatt av å være ferdig, men å være underveis, som en gammel bestefar med glimt i øyet og ro i sjela?
Det er nærmest en klisje at det blir jo jul likevel, men hva med å leve ut denne klisjeen? Hva med å ta dag for dag time for time og minutt for minutt? Hvor godt kan du ha det de neste fem minuttene? Hva kan du selv bidra med for å få oppleve jul i hjertet akkurat nå?
Bestefar er død og det er stort savn i livet. Men jeg ønsker ikke å bli ferdig med savnet. Sorgen er stilnet, men savnet vil jeg ta med meg. Det vil for meg minne om tider med mye kjærlighet, varme og en veldig sjelden humor. Jeg koser meg med minnene om alt det gode han var for meg.
Med ønske om en fredfull og god desember, og husk at dersom “ferdig” er viktig for deg, er det bare du som kan definere hva ferdig skal være! Godt nok nå? Jeg er takknemlig for at jeg kan velge!