I disse dager er det virkelig snakk om de små barna. Julens budskap om et lite barn som ble født. Julen vi steller i stand for 
de små glitrende øynene av forventning og glede. Barna er mine store forbilder på mange måter. Har du noen gang tenkt på at det bor et lite barn inni deg også?
Jeg har ofte gleden av å henvende meg til “lille Ingvild”. Noen ganger har jeg opplevd hvordan jeg intellektuelt vet at det er lurt å reagere sånn og sånn, men det er som om følelsene vil noe annet. Det er ikke alltid følelser og tanker samsvarer helt som jeg har tenkt. Da handler det gjerne om at følelsene har en historie. Hjernen kjenner igjen en trigger og kan reagere som et lite barn. Da tar jeg en prat med lille Ingvild. Ja, ikke alltid en prat, men noen ganger gir jeg meg selv en god klem, eller bare et godt smil som viser at jeg ser henne. Når jeg ikke har det helt godt, kan jeg se etter om den lille Ingvild koser seg eller om hun henger med nebbet. Hun er muligens redd og fortvilet noen ganger også. Da vet jeg at det eneste hun trenger er å bli sett og vite hvordan hun skal håndtere det som skjer.
Se for deg et lite barn. Dette lille barnet springer rundt i verden og har det godt, helt til noe skjer. Det kan være små bagateller, men som for et barn vet en gjerne ikke hvordan en skal håndtere situasjonen og blir usikker. På sekunder prøver barnet å finne fram til en strategi for å overleve denne situasjonen. Noen vil finne ut at bare jeg er snill og flink, så går alt bra. Eller bare jeg går litt stille i dørene så går det bra. Eller bare jeg har vondt en plass da vil jeg få den oppmerksomheten jeg trenger. Eller bare jeg hyler og blir turbo, da ser de meg.
Når du nå er voksen vet du at det er gjerne andre strategier som er lurere. Hva med å ta en prat med det lille barnet ideg og møte deg selv slik som du ville ha møtt et lite barn du er glad i. Vil det hjelpe med kjefting? Vil det hjelpe med mange “nå må du ..”? Barn trenger å bli sett, og det trenger vi nok som voksne også! Hva med å dele ut noen smil ekstra idag? Begynn med deg selv og del videre til de du møter, hva skjer?
Hvor lett er det å gjøre gl
ad dersom vi møter verden og livet som et lite barn? Nysgjerrige på dagen, oppmerksomme på de små tingene, gleden over å få en julekake og det å være veldig tilstede i øyeblikkene!
Hvor lett er det da å kjenne på både entusiasme, forventning og glede?
Til og med Gud kom til verden som et lite barn!
Jeg tror selv at det ligger mye visdom i det. En gammel julesang drømmer så fint:
“Å kunne jeg bare bli barn igjen når juleklokkene ringer”
Nå vil jeg danse bort til trappa og ta to steg om gangen i ren barnlig glede!!! Og ja, det blir nok en kakemann til lunsj!!!
Med ønske om en barnlig, glad og fredfull julehøytid!