“Mamma, du ser så sint ut når du rygger inn i gårdsrommet!”
“Hva? Sint, jeg? Jeg bare konsentrerer meg…”
Heldigvis får jeg slike tilbakemeldinger av og til, og jeg tar imot dem med stort takk. Jeg var på ingen måte klar over at jeg så sint ut. Jeg visste ikke at varseltrekanten i pannen min lyste så godt.
Vi er alle fulle av slike ubevisste mønster. Hjernen bygger sin kommunikasjon både på erfaring og hvordan den oppfatter det som skjer. Den gjør den det den kan for å gjøre det enkelt for oss. Effektivitet er supert for hjernen. Da slipper den bevisste delen av hjernen å forholde seg til det som skjer og slipper å ta så mange bevisste valg. Vi handler på autopilot, basert på det underbevisstheten har oppfattet. Dette påvirker nervesystemet som videre sender 
signaler til og fra kroppen vår.
Når da autopiloten handler på gamle innkjørte mønster som ikke er gode, er det utrolig viktig å oppdage det som foregår, slik at det blir mulig å gjøre ting på en ny måte. Det viser seg at underbevisstheten ikke nødvendigvis oppfatter alt til det beste for oss.
Det blir slike herlige aha-opplevleser. Himmel og hav, ser jeg sint ut? Etter dette tar jeg meg i det hver gang jeg rygger inn i gårdsrommet. Jeg begynner med sint-minen med en gang bilen står i revers… Når jeg så oppdager det, putter jeg på et stort smil, og rygger på plass.
Nå tenker du kanskje at dette ikke er så big deal, men egentlig er alle disse smånipsene av stor betydning. Tilsammen har vi mange av dem og kroppen reagerer ofte med å aktivere stressresponsen i kroppen på helt unødvendige tidspunkt. Er det nyttig liksom?
I fjor måtte jeg ringe tannlegen. Tannverken ble mer og mer plagsom og jeg fant ut at en sjekk og litt boring ville gjøre susen. Jeg troppet opp, brukte mye hjernetrening for å slappe av, og la meg godt tilrette i stolen. Bildene ble tatt og jeg forventet å høre om dette fantastiske nye hullet de hadde funnet.
“Ingen hull her”, sier tannlegen. “Hva?, Jeg har jo tannverk?”
Tannlegen smiler og ser på meg. “Jeg tror du biter mye tenner. Du er sikkert stresset“. “Hva? Jeg stresset? Nei, det har ikke vært noe spesielt nå….?” “Det er mye mulig du gjør det om uten at du er klar over det, sier tannlegen“… Autopiloten…
Vel, jeg ble veldig glad for at det ikke var hull i tennene. Heldigvis hadde jeg også en klok tannlege denne gangen. Hun sa at jeg hadde to valg. Jeg kunne få en plate i munnen om natten. Da vil jeg sannsynligvis fortsette å bite, men det vil hindre meg i å bite i tennene. “Alternativt, kan du nå være litt bevisst på dette. Pass på at kjeven din slapper av innimellom. Det ville jo være det beste.”
Ett år er gått og jeg tar meg i å stramme kjeven fra tid til annen, men jeg er rask med å bryte mønster og la kjeven henge litt og la den slappe av. Stramming av kjeven hadde foregått på autopilot, mens nå øver jeg inn en ny vane.
Jeg tar meg fortsatt i å skru på den alvorlige minen når bilen går i revers, men jeg tar meg enda oftere i å smile!
Hvem vil det være godt for?
Hvilke vaner og uvaner har du oppdaget hos deg selv?
Klar for å bryte mønster og øve inn en ny adferd?
Trinn 1: Oppdage hva som skjer
Trinn 2 :Endre holdning eller overbevisning om det som skjer.
Trinn 3: Bryt mønster, gjør noe annet!
Etter noen repetisjoner, vil den nye vanen gå på autopilot.
Hvem er den eneste som kan gjøre noe med det?
Here I go:)