Min bestefar stod meg veldig nær. I deler av min oppvekst bodde vi som familie i generasjonsbolig med min bestefar i Finnmark! Ettermæle hans er fullt av gode historier. Alt fra hysterisk morsomme opplevelser han hadde og ikke minst iscenesatte selv, til han enorme engasjement for sine medmennesker. På sitt enkle vis, kjørte han rundt på “gamlingan” i bygda, selv om han var den klart eldste av dem. Han var ung til sinns og hadde en enrom indre glede over små ting.

En helt vanlig dag jeg skulle hente han til middag, var han ikke noen plass å finne inne i huset. Bestefar hadde lært med å rope på finsk at middagen var klar. Men denne dagen fikk jeg ingen svar. Vi kikket oss rundt inne i huset før vi plutselig får på noe utenfor. Bestefar ligger i hel strekk ute på gresset. Vi roper på hverandre og springer i flokk ut til bestefar. Vi trodde virkelig noe alvorlig hadde skjedd. Helt forskrekket setter han seg opp da han hører levenet. På herlig kvensk (en god blanding mellom finsk og norsk): “Næimen, nu har æ aldri”, sier han overrasket. “Skal man ikke ha lov til å ligge å hvile i sin egen hage?”

Bestefar tok seg bare en liten hvil ute på gresset og hadde ikke tenkt på at det var verken unaturlig eller at det var en noe uvanlig plass å strekke ut på. Han ristet bare på hodet av oss andre, samtidig som han nok smilte lurt da han skjønte at han hadde spilt oss et puss. Enda en historie fikk vandre videre til de neste generasjonene.

Historiene om bestefar kommer sterkt til meg i juletiden. Han feiret alltid jula med oss. Han kom reisende til Sør-Norge da vi bodde der, og vi feiret selvfølgelig sammen da vi bodde i lag i Vestre Jakobselv i nord. Bestefar sin koffert var ikke av det dyre slaget. Klærne var godt brukt og hendene rue etter mye hardt arbeid. Men med seg hadde han en varme, et glimt i øyet og en takknemlighet av de sjeldne.

Hvem er dine forbilder? Hvilke historier forteller du videre? Hvem har ikke erfart at historier vi har hørt kan være lettere å huske enn teoretisk kunnskap?

Med denne enkle påminningen om å ta vare på historieskattene, vil jeg ønske deg en julefeiring full av mimring, deling, takketaler og videreføring av de tradisjonene du liker. I min familie nå, bruker vi nettopp julemiddagen til å ta vår egen vri av Thanksgiving: Alle deler en opplevelse eller noe de er takknemlig for dette året.

Julens godord: Se deg selv i speilet og si til selveste deg – Gledelig jul!

Julens låt: “Zat you, Santa Claus?” av Louis Armstrong

Julens bryte mønster: Danse rundt et tre i skogen? Lese en biografi av en person du vanligvis ikke ville lest om?

Julens spørsmål: Hva er det EGENTLIG som betyr noe?

Med ønske om at vi alle innimellom kan gjøre fredfull, leken og glad jul!

Beste ønsker fra Ingvild!