Har du vært kronisk syk? Har du følt på deg når folk tenker: nå må du ta deg sammen? Kanskje noen til og med har sagt det til deg? Kanskje var du en av de som tenkte det om andre før du ble syk?
Noen av oss har vært eksperter på å ta oss sammen. Jeg husker selv at jeg har sett på det som noe positivt. Det handlet for meg om å få ut potensialet og virkelig får gjort noe med livet. Jeg måtte smertelig erfare at d
ette ble helt mot sin hensikt! Dersom du tenker på en gang du tok deg virkelig sammen, var det da du var virkelig lykkelig? Var det da du hadde det godt? Jeg tør påstå at denne ta seg sammen følelsen, er tett koblet til stress. De dagene du har virkelig tatt deg sammen, var det da du hadde overskudd etterpå?
Jeg tror mange blander sammen ta-seg-sammen- følelsen med den positive følelsen av å være motivert. Motivasjon er en ganske annen følelse. Da er det lett å komme igang og det er kjekt å holde på fordi man er veldig motivert for det man driver med!
Et dagligdags eksempel kan jeg jo dele med dere. Det var tidlig en morgen og familien var i vanlig driv. Mannen min hadde syklet avgårde til jobb. Sønnen min og jeg holdt på med frokost og forberedelser til dagens aktiviteter. Plutselig ringer telefonen: “Hei, kan du hente meg? Jeg har punktert!” Det var så vidt jeg hørte stemmen til mannen min på grunn av all vinden i bakgrunnen. Det stormet godt ute. Mørkt, kaldt og lange køer. Jeg svarte selvfølgelig JA, og gjorde meg klar til å kjøre avgårde. Det vil si, jeg kavet meg ganske godt opp innvendig. Nå skulle jeg tenke på alt på en gang: er gutten klar for skolen? Kommer han seg avgårde selv? Rekker jeg tilbake til første timeavtale på min jobb? Typisk at dette måtte skje akkurat nå… Jeg er jo snill og god, så det falt meg ikke inn å si nei, men jeg merket at skuldrene strammet seg mer og mer. Dette ødela mine planer… Heldigvis har jeg lært meg å være ganske så observant på hva som foregår på innsiden hos meg selv. Før jeg startet motoren på bilen, stoppet jeg opp et øyeblikk og tok en indre time-out. Jeg stilte meg selv et eneste lite spørsmål: Ingvild, vil du gjøre dette med stress eller glede? STRESS eller GLEDE?
Vel, det er jo enkelt å svare på! Har du oppdaget at de to følelsene ikke kan være på samtidig? I løpet av et halvt minutt hadde jeg stoppet stressresponsen og skrudd på gledeknappen i stedet. Etter hvert som regnet pisket hardere mot ruten og jeg kjørte avgårde kunne jeg ha det riktig så kjekt på min ferd mot å redde min “mann i nød”:) Plutselig spilte jeg nesten hovedrollen i en romantisk film og var på vei for å hente helten min! Hehe..jeg smiler og ler bare jeg tenker på det. Jeg var i full sving med å lage et stort sirkus av en liten bagatell. Jeg kjørte berg og dalbane innvendig, mens jeg gjorde det jeg følte jeg burde. Heldigvis tok jeg et valg og dette ble snudd om til en vakker romantisk historie!
Jeg spør ikke om hva som var rett eller galt av meg å gjøre, men hva var mest nyttig?
Det er mange ting i livet som dukker opp som vi faktisk må forholde oss til. Hva med å velge tilstand før du hiver deg over prosjektet? Minstemann har gjort i bleia rett før dere skal ut… Vil du velge stress eller glede? Det har lavet ned med snø i natt og bilen må måkes fram: stress eller glede?
Jeg jobber med mange som er eksperter på å ta seg sammen! Flinke folk, ja-mennesker, positive på sin hals, alt går, evige optimister, men er det nyttig dersom stressresponsen er på? Kan du merke at stressresponsen i kroppen responderer ganske lett når du skal ta deg sammen? Mange har til og med lært seg gode teknikker for å snu tilstander i kroppen, når de tar seg sammen for å få dette til, tror du det fungerer? Min erfaring er nei! Her handler det om å oppdage hva som skjer. Hvor lenge varer nyttårsforsett som handler om at nå skal jeg ta meg sammen? Kroppen stritter fort imot dette stresset og det er jo egentlig bra. Hva med å heller finne fram til den virkelige motivasjonen for det du vil oppnå! Det som motiverer deg, kan det være smart å gjenta for deg selv så ofte som mulig slik at det blir en vane. Hva med å finne fram motivasjonen og gleden i stedet for stress? Hva er motivasjonen din for å skifte denne bleien akkurat nå? Hva er motivasjonen din for å ta oppvasken nå? Hva er motivasjonen din for å måke snø akkurat nå? Velger du å gjøre det med stress eller glede?
Rett før jul snakket jeg med en student som skulle ha tysk eksamen dagen etterpå og hun grudde seg veldig. Hjelp!!! Vi ble enige om at nå var det ikke mer tid til å lese og forberede seg, så nå må det gå som det går. Likevel utfordret jeg henne på å velge et annet fokus enn hun vanligvis ville ha gjort. Hun ville vanligvis prøvd å ta seg sammen og være veldig flink. Likvel var hun enig i at hun samtidig var veldig stresset. Hva med å velge en helt annen strategi, spurte jeg? Hva med å velge humor? Hva med å møte opp på eksamen med glede og hodt humør og bare se hva som skjer? Hun smilte og svarte at hun trodde det ville gjøre henne mer avslappet. Dette handlet om å slippe kontroll-følelsen (som er ganske likt ta-seg-sammen følelsen). Neste ettermiddag fikk jeg en morsom sms: Det var kjempekjekt! Det gikk bedre enn noen gang!!! Jeg hadde det kjekt og koste meg, mens de andre gikk rundt og stresset:) Resultatet ble også kjempebra.
Hva kan vi lære av det? Har du hørt om idrettsutøvere som ikke fikk det helt til fordi de ville for mye? Jeg tror det handler om å-ta-seg-sammen følelsen. Når du virkelig skal prestere har det vist seg at når de slipper seg løs og bare koser seg med det de elsker å holde på med, frigjøres det mye energi til å gjøre det de skal gjøre!
Hva velger du akkurat nå? Se for deg det neste du skal til med etter å ha lest dette. Hvordan vil det være annerledes å gå igang med dette dersom du velger å gjøre det med indre motivasjon og glede? Valget er ditt:
Stress eller glede? Ja, de fungerer ikke samtidig, så her må vi velge! Lykke til!!!