Hele samfunnet vårt har hatt en enorm utvikling de siste tiårene. De tekniske duppedittene utvikler seg stadig og oppdateres oftere enn jeg har lært meg å bruke produktet!
Det er rett og slett fantastisk! Den tekonlogiske utvikling viser at vi sannelig er i stand til å få til mye!
Likevel ser jeg også noen haker og utfordringer som vi gjerne ikke har vært helt klar over.
Jeg kom over en artikkel der det viste seg at Mc Donalds ikke klarte å bli en suksess i et av de sør amerikanske landene. (Tror det var Bolivia…?) Det viste seg at i dette landet er det en sterkt tradisjon for hvordan mat skal tilberedes. Jo lenger tid det tar å tilberede maten, jo bedre er den. Dermed ble ikke Mc Donalds noen suksess. Det fristet ikke befolkningen med såkalt hurtigmat.
Når vi bruker disse fantastiske nettbrettene, hva lærer vi da? Jo, vi får umiddelbar tilfredsstillelse. Bare vi berører skjermen får vi svar eller kommer et hakk videre. Små barn vokser opp med dette som det mest naturlige på jord. Mamma, kan du …. Mamma hvor er… Mamma, hjelp meg… Mamma, kom og tørk… Mamma, jeg er sulten… og de forventer respons med en gang. Det er jo egentlig ikke så rart?
Jeg synes det er fantastisk bra at barna lærer seg å sette ord på behovene sine. Det er en fin og verdifull ting. Når det er sagt, må vi nødvendigvis slippe alt vi har i hendene og storme til med en gang?
Hvordan ville det vært i en situasjon som dette: Mamma, kan du knytte skoene mine? Ja, det kan jeg. Dersom du ikke har fått det til i løpet av 5 minutter, skal jeg hjelpe deg….Hva ville det føre til når de blir vant til å få 5 minutter?
Når du ser et behov i hjemmet ditt, betyr det at det må gjøres med en gang? Må rett og slett alt skje med en gang? Kan det være godt å legge inn litt bedre tid? Kan det være godt å kjøre noen omveier bare for å markere at vi har god tid? Hvor mye god læring vil skje da? Går det an å ha god-tid-følelsen hver dag? Vil det da være lettere å gjøre en ting om gangen? Kan det da tenkes at vi frigjør mye energi til å faktisk få utrettet mye mer enn om vi skulle ha alt gjort så sabla fort?
Hva med å våge å være underveis? Hva med å slippe resultatfokuset og godta at ting skjer over tid?
Kan det tenkes at den virkelig gode maten, er den det tar lang tid å tilberede?
Jeg husker det halvåret jeg bodde på Madagskar. Vi bodde på et tun med flere boliger. Det fantes en telefon på tunet. Dersom den ringte og det var til meg, fikk de beskjed om å ringe igjen om 5 minutter, slik at noen kunne hente meg i mellomtiden. Da satt jeg klar til å ta imot telefonen.
Det var noe fint med den forventningen og gleden over å vite at noe var underveis.
Hva vil du bruke god tid på i dag?
Det er godt for meg å bli bevisst på dette igjen og igjen. Jeg er definitivt ikke et “nettbrett” og jeg har heller ingen ambisjoner om å bli det:)
