Bestefar sitter litt for seg selv og humrer og ler. Stua var full av folk. Faktisk en hel busslast med søringer som var innom den lille vakre bygda helt i nord, Vestre Jakobselv. Vår alles kjære bestefar gnir seg på haken og smiler. Han hørte ganske tungt og deltok ikke alltid like mye i samtalene når det var mange tilstede. Han var nærmere 90 år på den tiden og full av lisglede og humor. Når gjestene takket for seg og skulle finne veien ut skjønte vi hvorfor bestefar hadde hatt det så gøy. Han hadde nemlig gledet seg til gjestene skulle finne skoene sine i gangen på vei hjem… Han hadde blandet sammen alle skoene til gjestene i gangen…. Jo, da bestefar fikk ofte fram smil og latter med sin barnlige væremåte og glede.
Her en dag var jeg innom på et kjøpesenter for å gjøre noen ærend. På vei bortover en korridor kommer en liten jente springende ut fra doen med faren hakk i hel. Hun springer og danser og roper JIPPI av full hals!!!! Faren ser litt brydd ut, men jeg bare roper tilbake: Jippi!!! Ikke vet jeg hva hun var så glad for , men det betyr ingenting. Jeg lot meg smitte av hennes livsglede og øyeblikkets tilstedeværelse! Nå har jeg lagret det som et kjært og godt minne til å dra fram akkurat når jeg trenger det!
Hvilke av dine minner drar du fram igjen og igjen? Hvilke minner og historier deler du med andre?
I disse dager kan vi se kraftfulle eksempler til etterfølgelse i Paralympics! Vi sitter med hakeslepp i stua og beundrer den ene etter den andre. I tillegg til at det er enormt imponerende det de presterer, så tenker jeg på den reisen de har hatt for å komme dit. De inspirerer meg!
Klar for en dans med livet idag?
Enjoy the moment!
