Dersom vi kune telle tankene våre og registre hvilke ord som til en hver tid er mest brukt, tror jeg ordene travelt eller slitsomt hadde kommet høyt opp på listen hos mange idag. Alt er så travelt for tiden. Alt skal gå så fort og alt skal være så effektivt. Det er så mye vi alltid kan gjøre. Det er som kjent alltid noe å gjøre i et hus og på en jobb, men i fritiden er det også slik at vi alltid kan gjøre noe. Aktivitetstilbudene flommer over, muligens mest i de store byene. Til og med kirkene er fulle av tilbud og aktiviteter. Det er mange tilbud. Nå diskuteres det også om vi skal ha søndagsåpne butikker. Internett er forresten alltid åpent. Teknologien tar helt av. Når du endelig har lært deg å håndtere en mobil, er det på tide med en ny. Kjøleskapforhandleren vi handlet av sist, fortalte at en del av hvitevarene idag bevisst er lagd med dårligere kvalitet enn før, slik at man må skifte de ut oftere. Det er jo lønnsomt for bedriftene…
Utvikling er noe jeg liker og setter stor pris på. Det betyr muligheter og håp. Jeg er jo glad for at vaskemaskinen finnes og at internett er tilgjengelig for meg. Det er egentlig en fantastisk historie om hvordan menneksene har klart å utvikle nye ting, og jeg ønsker det velkommen. Jeg er glad for at det utvikles nye medisiner for livstruende lidelser, og jeg synes det er fantstisk å kunne kjøre bil. Det som derimot kan vise seg å være en utfordring, er hvordan vi tilpasser oss alt dette nye. Hvordan håndterer vi å lese om alle konsertene vi kan gå på? Hvordan forholder vi oss til all reklamen om hva som kan kjøpes? Hvordan forholder vi oss til alle treningstipsene og kostholdsveiledningene? Hvordan forholder vi oss til det at teknologien skyter fart? Hvordan forholder vi oss til effektivitetssamfunnet?
Hvordan kan vi leve et balansert, sunt og godt liv i dagens samfunn? Det er nesten sånn at vi må sette av tid til å være glad. Rekker jeg å være glad idag?
Det finnes helt klart ikke ett svar på dette heller. Vi er alle ulike og har lært oss ulike strategier for å håndtere alt dette nye på. Men vi er tilpasningsdyktige og det er en fantastisk egenskap. Likevel er det helt essensielt å være bevisst på hva vi tilpasser oss. Må vi ha et høyt indre tempo, selv om det er mye som skjer rundt oss? Må vi skru opp farten fordi om du ser noen andre gjør det?
Jeg tror at noen av de som har den største utfordringen idag, er de som ubevisst prøver å kontrollere det som skjer rundt seg. De har gjerne et sterkt behov for orden i tilværelsen. Ungene må være rolige, trafikken må flyte fint, sjefen bør alltid ha en god dag, kjæresten skal alltid smile og gi positive tilbakemeldinger, skoene skal alltid være på plass, eksamensresultatet kan bare bli best, man kan bare slappe av når huset er ferdig ryddet, man kan bare lese avisen når oppvasken er tatt, man skal legge inn mest mulig ærend når man først er i byen, det skal være effektivt over hele fjøla. I tillegg skal man velge den beste middagen og den beste konserten. Når man så går på en fantastisk konsert, kjenner man ikke på veldig stor glede, fordi man kunne jo ha gått glipp av en enda bedre konsert?
Det kalles perfeksjonisme. Resultatet er at man egentlig aldri blir fornøyd. Man har gjerne en ide om at man blir fornøyd hvis sånn og sånn, men når man er der, vil man fort finne nye ting som kunne vært bedre! Tenk deg at du ville gjøre noe snilt. Du kjøper en blomst til noen for å oppmuntre dem. Når blomsten er levert, tar for mange ikke lang tid med godfølelse før man tenker på hvem andre som kunne trengt en blomst. Resultat: aldri fornøyd eller tilfreds. Misforstå meg rett. Det er viktig å følge en indre motivasjon til å gjennomføre ting, men hva med å ha det kjekt underveis og være glad og fornøyd med å gjøre det du gjør akkurat nå?
Hva med å ha en indre stemme som alltid minner deg på at du har GOD tid? Det er godt å leve et aktivt liv, men går det an å ha roen og “god tid” følelsen samtidig?
Hva kan være godt med det?
Jeg gikk rett i fella idag. Jeg hadde bestilt frisørtime og gledet meg veldig til den deilige massasjestolen og hårvasken. Det er plessure og føles godt. Når jeg endelig lå klar i stolen, begynner jeg å tenke på alt jeg skal gjøre etterpå. Da jeg oppdaget det, stoppet jeg virkelig opp! Ingvild, dette skal du nyte. Kjenn på det deilige vannet…. Jeg måtte virkelig snu om, og fikk heldigvis nyte siste del av denne stunden jeg hadde gledet meg slik til. Du vet den følelsen når du er på besøk, så gleder du deg til å reise hjem? Eller når du er hjemme, så gleder du deg til å dra på besøk? Eller når du er alene, gleder du deg til å være sosial? Eller når du er sosial, gleder du deg til å være alene?
Jeg kaller det en idiotsikker plan på å unngå glede her og nå! Visste du forresten at det ikke går an å være lykkelig og perfeksjonist samtidig?
I år vil jeg at adventstiden skal være glede og fred. Men vet du hva?
Jeg vil begynne nå!!!!!
