-Å,nei, det var teit sagt!
-Herlighet, skjerp deg!
-Særlig at hun mente det som et komplimentet, hun ville sikkert bare være snill!
-Du burde ha ringt til han en gang til!
-Du burde ha trent litt mer, spist litt sunnere, vært litt oftere med bestemor, vært litt lenger på jobb, vært litt mer tilstede med barna!
Jeg har hørt at det er et språk i Asia hvor de ikke har burde – skulle begrepet. Enten har ting skjedd, eller skjer nå eller kommer til å skje. Burde…skulle…. finnes ikke der! En familie jeg hørte om oppdaget at de hadde blitt burdister, og jeg tror mange kunne sagt det samme!
Er du med i denne bransjen som etterforsker seg selv hele tiden?
Mange jeg jobber med, oppdager at de driver stort i denne bransjen. De trenger ikke å ansette en ekstern etterforsker for å finne feil hos seg selv, men de har ansatt en etterforsker inni seg som hele tiden bekrefter din mistanke om at noe ikke er bra nok! Jeg husker selv når jeg som lærer kunne komme hjem fra jobb og tenke mer på den ene eleven jeg gjerne skulle hatt mer tid med, enn de 25 som jeg faktisk opplevde å kommunisere godt med den dagen. Etterforskingen oppsummerte at jeg til stadighet ikke var god nok. Det handlet ikke så mye om at jeg hadde liten tro på meg selv, for det har jeg i grunnen alltid hatt, men det handlet om konstant dårlig samvittighet på bakgrunn av skyhøye krav til meg selv. Jeg levde ikke opp til forventningene mine! I mitt hode skulle alle ha det bra. Dersom noen ikke hadde det bra, var det opp til meg å fikse det.
Dersom jeg oppdaget at jeg hadde gjort noe bra, var det bare å se seg rundt litt bedre, jeg hadde sikkert ikke oppdaget de som trengte meg. En idiotsikker plan for å opprettholde denne dårlige samvittigheten. Når jeg da hadde en “Derrick”, “Harry Hole” eller “Poirot” på innsiden som drev med kyndig etterforskning og stadig fant fram til hvor jeg kunne gjort mer og at jeg ikke strakk til, ble det indre klimaet preget av dårlig stemning og dårlig helse. Tvilen kom på ingen måte tiltalte tilgode på noe vis. Her var det ren etterforking på høyt plan! Hvorfor gjorde du det? Hvorfor gjorde du ikke det?
Hva med å ansette en ny indre stemme?
Jeg elsker når Derrick, Poirot og Harry Hole tar seg av kriminalitet og den slags. Men de har ingenting inni hodet mitt å gjøre. Jeg vil heller ansette en som velger å ha fokuset på det jeg faktisk har gjort som er bra, som elsker meg akkurat som jeg er og som oppmuntrer meg til å velge å ha det godt her og nå. Denne indre stemmen trenger å være tydelig for å bli trodd på, og den har stor dose engasjement, kjærlighet og glede på mine vegne!
I begynnelsen kan positivt selvsnakk virke veldig rart og uvant, men du verden som det funker!
Hva med å teste det ut? Hvor mye mer energi og overskudd vil frigjøres til det du virkelig brenner for når du har en stemme på innsiden som virkelig heier på deg? For at det skal bli en vane, vil repetisjon være helt avgjørende. Klar for å gjøre det til en vane de neste 14 dagene? Samtidig som du pusser tennene, mens du sitter på jobb, når du skal sovne, når du er ute på tur, når du leker med barn, når du skal i et utfordrende møte, når du skal ha ferie:
Je t’aime!
Ich liebe dich!
I love you!
Jeg elsker deg!